Det er fort gjort å glemme sitt eget jorde, når man skal leke bonde. Altså farmen må da kunne brukes til farming, ikke bare gress, fruktsanking sopp- og bærsnking. Derfor bestemte vi oss .... langt nede i solbærsaft-flaska, en sen fredag, for å spørre han som låner jorda vår om vi kunne bruke litt av den selv i år. Altså låne vår egen jord, må jo gå bra. Det (g)jorde det. Bonden ble gira og pløyde og harvet på bestilling og prøveprosjekt potet, ble i tillegg tl både gulrot, løk og kålrot satt i sving. Snakk om kål ;-)
Altså når man sankker prøveprosjekt så skulle man tro det holdt å teste med 20 poteter, som gir en avkastning på ca 200-400 poteter, men neida, hvorfor ikke sette i gang et litt større prøveprosjekt når vi først skal i gang. 320 poteter av 4 forskjellige slag ble begravd i håp om å kunne hente opp mange ganger så mange skatter til høsten.
Etter harving ble frem med redskap og svetteperler. Å være bonde på gamlemåten er hardt arbeid. Men alene på farmen og helt uten andre ting på agendaen ble det en deilig økt, kun avbrutt av en og annen pause for å nyte stillheten og ensomheten.
Rad en ble Fakse, altså ikke Fad, som er det første som kommer en tørst bonde for hodet, men danske kompisen som først fikk godkjent innpass i Norge i 2009, etter å ha gjestet det vakre landet vårt siden 2006.
På rad to fikk vår danske venn besøk av en skotsk kjenning, Kerrs Pink, poteten med lang tradisjon i Norge (1953) og med utmerket matkvalitet, men andre mindre gode egenskaper som blant annet innsunken navle og flass.
Rad tre fikk skotten ha i fred.
Rad 4 fikk vår nederlandske venn, Pimpernel, som forøvrig fikk oppholdstillatelse i Norge i 1962, ha for seg selv. Han spirer sent og holder lenge, altså en potet som fort kan bli bedre med tiden, kanskje ikke med årene, men månedene.
Rad 5 fikk æren av å være hjem for Marita sine poteter. Da vi ikke vet hvilket slag dette var, velger vi å kalle de Marita poteten og si at de kommer fra Son
Rad 6 Ble en lett blandigs av alle slag. Her fikk jeg også hjelp av herlige Abelone til settingen
Alle potetene, bortsett fra Marita poteten, ble kjøpt inn på Midtstua Gård, her fikk kyndig og hyggelig hjelp av kjernekar som virkelig likte det han drev, altså var potetbonde.
Løk, poteter og gulrot er høstet inn og tross vanskelige levekår, altfor bløt og kompakt jord, ble det godt med poteter og en del fine løk. Som gulrot bonde ga jeg meg sekv sparken og kålroten snakker vi ikke om, den er enten ståljet, spist av elgen eller kom aldri i gang.
Comments
Post a Comment